• Mandarin
  • Norsk
Norwegian Sidebar

Finansiering

 

Institusjon

Prosjektmedarbeidere

Aktiviteter

Publikasjoner



Kontakt oss

Har du slektninger eller kjenner til noen som reiste til Kina mellom 1850–1930? Vi vil gjerne høre fra deg! Klikk her for å komme til kontaktskjemaet.

Masterstipend

Vi inviterer masterstudenter som har lyst til å skrive om tematikker som omhandler Norge og Kina ca. 1890–1940 om å ta kontakt. Det vil også være mulig å søke om masterstipend for slike oppgaver. 

 

Merchants and Missionaries

–Kulturmøter mellom Norge og Kina i et transnasjonalt perspektiv, 1890–1937

I løpet av de siste tårene har Kina gjennomgått en dramatisk økonomisk transformasjon. I dag er Kina verdens mest folkerike land med sine 1,3 milliarder mennesker og verdens nest største økonomi. 

Både i Norge og internasjonalt preges mediabildet av dette økonomiske taktskiftet, og dets betydning for internasjonal økononomi og den politiske maktbalansen. Fremstillingene og forklaringene av Kinas vekstmirakel knyttes ofte til globalisering, og der det blir lagt vekt på “nye” fenomener som kinesisk åpenhet, økonomiske liberalisering og internasjonal tilstedeværelse.

Slike fremstillinger og forklaringer finner vi også for forholdet mellom Kina og Norge. Her har det tradisjonelt blitt lagt særlig vekt på å beskrive Kina som “lukket” fra opprettelsen av Folkerepublikken i 1949 og frem mot begynnende reformer på slutten av 1970-tallet. Problemet med en slik fremstilling er flere, spesielt ved at den ikke tar hensyn til hva som skjedde før 1949.

Vi vet ikke helt sikkert når den første kontakten mellom Kina og Norge oppstod. Det vi vet er at flere norske sjøfolk var ombord europeiske skip som besøkte Kinakysten fra 1600-tallet og utover. På 1800-tallet endret forholdet mellom Kina og Norge seg, både gjennom etableringen av formelle politiske institusjoner og gjennom økt tilstedeværelse. 1800-tallet var en brytningstid for Kina, der det flere tusenårige kinesiske riket ble satt under både ytre og indre press. Det ytre presset var det særlig vestlige stormakter som stod bak, noe som resulterte i de to såkalte opiumskrigene (1839-1842) og (1856-58/60). Senere i århundret oppstod det også krig mellom Kina og Japan (1894-95). I alle disse konfliktene ble Kina den tapende part, og ble nødt til å signere en rekke fredsavtaler der Kina måtte gi fra seg suverenitet i tillegg til å måtte betale store erstatningssummer. Av indre press var det særlig borgerkrigen under det som gjerne blir referert til som Taiping-opprøret (1850-1864) og Bokser-opprøret på slutten av 1890-tallet som satte Qing-dynastiet under press.

Kort oppsummert:

Midt i disse dramatiske prosessene ble det etablert tett kontakt mellom Kina og Norge på flere plan. Det svensk-norske generalkonsulatet i Canton(Guangzhu) ble etablert i 1851, men ble flyttet til Shanghai i 1863. Det var imidlertid 1890-tallet som skulle vise seg som omdreiningspunket for norsk-kinesiske relasjoner. Endringen foregikk med at flere norske aktørgrupper etablerte seg i Kina, mens det ikke skjedde tilsvarende kinesisk etablering i Norge.  Det var særlig tre hovedgrupper nordmenn som etablerte seg i Kina; misjonærer, sjøfolk og redere – samt yngre menn som søkte karriere i det kinesiske tollvesenet.

Det er disse aktørgruppene og forbindelsene de skapte som er hovedfokus for dette prosjektet. Vi ønsker å vise hva denne kontakten gjorde med samfunnene i begge ender av den transnasjonale linken. Prosjektet begynner rundt 1890 for å fange opp det taktskiftet som skjedde hos både misjonærer og i skipsfartsnæringen, og slutter i 1937 da den andre sino-japanske krig går inn i et stadie av “total krig”. For å gi en indikasjon på omfanget av norske aktører i Kina i denne perioden kan det nevnes at det mellom 1890 og 1902 ble opprettet hele fem ulike norske misjonsorganisasjoner rettet mot Kina. Disse organisasjonene hadde naturlig nok klare religiøse motiver, men utøvde også flere viktige funksjoner i form av skole og helse. Det er ikke uten grunn at misjonsorganisasjonene gjerne blir sett på som forløpere til de humanitære organisasjonene som kom etter andre verdenskrig. Videre, var det slik at mens det i 1890 kun var en håndfull anløp av norske skip i kinesiske havner, hadde dette steget til hele 1,200 i 1905. I tillegg jobbet det nesten 300 nordmenn i det kinesiske tollvesenet mellom 1861 og 1940. Utover dette, var det også flere andre nordmenn som reiste til Kina enten for å sette opp bedrifter eller i andre øyemed. Som nevnt var det ikke like mange kinesere som reiste til Norge, men det er også verdt å nevne at den kinesiske delegasjonen som kom til Norge i 1906 var et av de første statsbesøkene etter unionsoppløsningen I 1905.

For oss i prosjektet er det en viktig ambisjon å søke dialog både med andre forskere og den erfaringen og kunnskapen som bredere del av befolkningen sitter inne med. På disse nettsidene vil du derfor blant annet finne en link for å ta kontakt dersom du har eller ønsker informasjon om nordmenn i Kina fra ca. 1860 og frem mot 1940.  Vi hører gjerne fra deg!